Takk! Malen er på vei.
Nedlastingen starter nå. Gjør den ikke det, last ned malen her.
Hvorfor likviditet er viktigere enn resultat
Et selskap går ikke konkurs fordi resultatet er dårlig. Det går konkurs fordi det ikke kan betale regningene. Ofte skjer det i selskaper som går godt: Salget øker, det kjøpes inn mer varer, kundene betaler etter 30 dager, og i mellomtiden skal lønn og mva betales.
Resultatbudsjettet viser ikke dette. Likviditetsbudsjettet gjør det, fordi det følger pengene og ikke fakturaene.
Slik setter du det opp
1. Start med det du har på konto
Skriv inn bankbeholdningen ved starten av første måned. Det er utgangspunktet for resten.
2. Før opp innbetalingene når de kommer
Innbetalinger føres i den måneden pengene faktisk kommer inn, ikke når du sender fakturaen. Har kundene 30 dagers betalingsfrist, kommer januar-salget inn i februar. Betaler noen kunder sent, ta høyde for det. Beløpene føres med mva.
3. Før opp utbetalingene når de betales
De faste månedlige utgiftene er enkle: lønn, husleie, leasing. Det er de andre som gir overraskelser. Se etter disse:
- Merverdiavgift. Betales for en periode av gangen, for de fleste annenhver måned.
- Skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Betales også annenhver måned for de fleste.
- Feriepenger. Utbetales som regel i juni, og kan være den største enkeltutbetalingen i året.
- Skatt på overskudd. Forskuddsskatten for aksjeselskaper betales året etter inntektsåret.
- Forsikringer og lisenser som betales én gang i året.
- Avdrag på lån og større innkjøp eller investeringer.
Datoene som gjelder for ditt selskap, finner du i Skatteetatens oversikt over frister.
4. Regn ut utgående beholdning
Inngående beholdning pluss innbetalinger minus utbetalinger gir utgående beholdning. Den blir inngående beholdning neste måned. Malen regner dette ut for deg.
5. Se etter måneden det blir trangt
Se på raden med utgående beholdning. Blir den negativ, eller lavere enn du er komfortabel med, har du funnet et problem mens det fortsatt er tid til å gjøre noe med det.
Et enkelt eksempel
| Kroner | Mai | Juni | Juli |
|---|---|---|---|
| Inngående beholdning | 300 000 | 250 000 | −60 000 |
| Innbetalinger | 650 000 | 600 000 | 400 000 |
| Utbetalinger | 700 000 | 910 000 | 480 000 |
| Utgående beholdning | 250 000 | −60 000 | −140 000 |
Selskapet i eksempelet går med overskudd, men i juni kommer feriepengene og et mva-oppgjør samtidig. Juli er stille, og kundene betaler mindre. Uten budsjettet ville dette blitt oppdaget i juni. Med det ser du det i februar, og kan snakke med banken om en kassekreditt i god tid.
Hva du gjør når budsjettet viser minus
- Få kundene til å betale raskere: kortere frister, fakturering oftere, oppfølging av det som er forfalt.
- Vent med det som kan vente: investeringer og større innkjøp.
- Avtal betalingsutsettelse med leverandører før fristen, ikke etter.
- Snakk med banken tidlig. Et selskap som kommer med et likviditetsbudsjett og en plan, blir møtt annerledes enn et som ringer dagen før lønn.
Er situasjonen allerede alvorlig, les om finansiell restrukturering.
Gjør det til en vane
Et likviditetsbudsjett som lages én gang og legges i en skuff, er lite verdt. Sett av en halvtime hver måned: før inn de faktiske tallene, juster månedene framover, og se om bildet har endret seg. Det er den halvtimen som gjør at du ser problemene i tide.